Å låne penger er noe de fleste av oss gjør på et eller annet tidspunkt i løpet av livet – enten målet er å finansiere studier, boligkjøp eller eget forbruk. Gjennom låneavtaler forplikter vi oss til å betale tilbake pengene over tid, med spesifikke vilkår for renter og avdrag. De som ikke overholder gjeldsforpliktelsene sine risikerer alvorlige konsekvenser i form av betalingsanmerkninger – og i ytterste konsekvens vil lånet tvangsinndrives av namsmannen.


Ettersom man forplikter seg til en langvarig avtale, er det ekstra viktig å sette seg nøye inn i de vilkårene som gjelder, og sørge for at man mottar best mulig tilbud. Ved hjelp av god økonomistyring og budsjettering, kan man spare store beløp over tid – i form av lavere renter og hurtig nedbetaling.

Er du usikker på hvilket låneprodukt som passer best? Her finner oversikt over hvilke finansieringsmetoder som tilbys av norske banker, og hva som kjennetegner hvert produkt.

Lån til studier

I Norge er det Lånekassen som står for utbetaling av studielån, der en andel av beløpet kan bevilges som stipend. Med stipend menes det at du slipper å betale tilbake pengene, så fremt du oppfyller visse vilkår (knyttet til karakterer). Til forskjell fra andre typer lån er det umulig å kvitte seg med studiegjelden dersom man går personlig konkurs. Lånet kan kun slettes ved alvorlig sykdom og nedsatt arbeidsevne, full nedbetaling eller låntakers dødsfall.

Med andre ord vil man slippe å betale på ektefellens studentlån, dersom personen skulle avgå med døden. I skrivende stund tilbyr Lånekassen inntil 36 måneders betalingsutsettelse, som man burde være forsiktig med å benytte. Studenter som fullfører utdanningen med godkjente karakterer, vil i tillegg få 40 prosent av stipendandelen slettet etter endt eksamen, gitt at de består. Forøvrig ligger rentene på et norsk studielån betydelig lavere enn andre typer lån, og justeres i henhold til styringsrenten.

Forbrukslån / Lån uten sikkerhet

Denne kategorien omfatter alle lån der bankene ikke krever pantesikkerhet i låntakers personlige eiendeler. Her snakker vi blant annet om forbrukslån og kredittkort, der man inngår en fast nedbetalingsavtale uten at dokumentet tinglyses. Slike kreditter medfører ekstra risiko for banken, og låntaker må derfor belage seg på en høyere effektiv rentesats. Endelige kostnader avgjøres etter en individuell kredittvurdering, der bankene vurderer søkerens privatøkonomi og risiko for mislighold. Se her for mer informasjon om forbrukslån uten sikkerhet: www.forbrukslan.blog/.

Betaler du ned usikrede lån i faste avdrag vil du kunne danne en betalingshistorikk som lar seg spore av fremtidige långivere. De som er flinke til å betale for seg over tid vil kunne motta et bedre rentetilbud.

Til tross for at lånet leveres ‘uten sikkerhet’, plikter man likevel alltid å innfri beløpet som avtalt. Den eneste forskjellen er det at långiver stiller seg bakerst i køen, sammenlignet med andre kreditorer som har sikkerhet i låntakers eiendeler (for eksempel bolig, bil og hytte).

Kontokreditt er en annen type lån uten sikkerhet, men denne løsningen er relativt uvanlig for privatpersoner. Her vil banken opprette en egen konto til låntaker, som fylles opp med et gitt beløp. Løsningen kan sammenlignes med et kredittkort, enda rentenivået ofte er lavere. Kontokreditt er noe man ofte ser hos større aksjeselskaper, som ønsker å bedre kapitaltilgangen når de venter på at utestående fordringer skal betales. Les mer om lån uten sikkerhet på Lånutensikkerhetguide.no

Lån med sikkerhet

Her er det snakk om lån med pantesikkerhet, der banken kan kreve tvangsinnløsning av gjeld ved mislighold. Denne kategorien inneholder blant annet lån til bolig, bil, hytte og båt. Bankene stiller vanligvis krav om at søkeren stiller egenkapital før lånet kan innfris, der boliglån er et godt eksempel. Etter de nylige innstrammingene har alle som søker om lån til bolig måtte hoste opp 15 prosent egenkapital, som er en økning på 5 prosent sammenlignet med tidligere.

Til kjøp av bil, båt, MC og andre motoriserte kjøretøy er det også vanlig at banken krever et sted mellom 30 og 40 prosent egenkapital – avhengig av nedbetalingstid og kjøpesum. Lån med sikkerhet utbetales ikke, med mindre kjøperen kan bevise at kjøpsobjektet er forsikret.

I motsatt ende er slike lån vanligvis billigere, med et rentenivå som ligger langt under det du kan forvente å betale på forbrukslån og kredittkort. Det skyldes at banken påtar seg lavere risiko, gjennom eierskap i gjenstander som er fritt omsettelig på markedet. Noen av disse (slik som boliglån) legger også den norske styringsrenten til grunn når den fastsettes av bankene.

Varefinansierte lån

Med varefinansiering mener vi slike produkter som kjøleskap, TV, elektronikk, møbler og lignende – som handles på kreditt i butikken. Et eksempel på en tilbyder av slik finansiering er L’easy som er en av de største på markedet. Ofte er det snakk om 12 til 36 måneders nedbetaling med faste avdrag og beløp opp til 10 000 kroner. Selgeren vil vanligvis ikke kreve egenkapital fra kjøper, til forskjell fra sikrede lån.

Forøvrig leveres ikke denne typen lån med pantesikkerhet, ettersom kjøpesummen gjør det lite økonomisk å betale et gebyr for tinglysning. Kjøper man et nytt kjøleskap til 5 000 kroner på kreditt, vil et tinglysningsgebyr på 1 500 kroner være urimelig høyt. Tinglysingen foretas av Statens Kartverk og er en offentlig opplysning om at debitor skylder kreditor penger.

Smålån, mikrolån og minilån

Denne typen lån har blitt mer og mer populært de siste årene, og kan sammenlignes med et ‘usikret lån’. Smålån kjennetegnes med lave lånebeløp, kort nedbetalingstid og høye effektive rentenivå – som fort kan overstige 1 000 prosent. Rentesatsene baserer seg på en 12 måneder lang periode, der en forkortet nedbetaling fører til høye effektive renter.

For eksempel: Kutter du nedbetalingstiden i to, vil det i prinsippet føre til en doblet effektiv rente (med forbehold). Lånet nedbetales riktignok raskere, men for deg som låntaker fører det til en høyere effektiv rentesats. Slike lån benyttes ofte av nordmenn som har utestående inkassosaker, og anbefales aldri grunnet de høye kostnadene. Mer om mindre lån finner du her: lanpadagen.net – Smålån på dagen.

Refinansiering

Refinansiering er en prosess der eksisterende lån og gjeldsforpliktelser slettes via et nytt lån. Løsningen er særlig populær innen boliglånsmarkedet, der små forbedringer i rentenivået kan spare låntaker for titusenvis av kroner. Stadig flere nordmenn velger i tillegg å refinansiere annen kortsiktig gjeld slik som forbrukslån, kredittkort og varefinansiering. Det er utallige tilbydere av refinansiering i Norge inkludert Ikano og Real Finans.

Du kan refinansiere både sikre og usikre lån, avhengig av hvilket rentenivå du oppnår på det nye lånet. Målet er å skaffe et nytt lån med lavere rentekostnad, og bedre betingelser for tilbakebetaling. Samtidig blir det mye enklere å holde oversikt over ett lån, sammenlignet med de som har flere separate fordringer. Bankene vil ofte følge opp utbetalingen, og sørge for at pengene faktisk går til nedbetaling av annen gjeld – som avtalt.

Lån mellom privatpersoner

I Norge er det lov for privatpersoner å låne bort penger til andre, enten det er snakk om noen hundrelapper eller større beløp. Slike lån kan også tvangsfullbyrdes, såfremt långiver(kreditor) kan vise til en skriftlig avtale som inneholder nødvendig informasjon om beløp, nedbetalingstid og rentenivå.

Med mindre man låner penger fra nærmeste familie, anbefales det ikke å ta opp et lån i det private markedet – grunnet mangelen på oversikt. Private utlånere kan heller ikke låne ut penger til flere personer over tid, da myndighetene vil kunne skjære gjennom og si at man driver de factor utlånsvirksomhet. På lik linje med lån fra banker og finansinstitusjoner kan man også skrive av 25 prosent av rentene man betaler på gjelden til privatpersoner. Her er det likevel viktig at långiver også betaler skatt av renteoverskuddet, og rapporterer det korrekte beløpet på selvangivelsen.