September 21, 2019
Uncategorized

Kan man stille med sikkerhet for forbrukslån?

Har man lest seg litt opp på forbrukslån og hvordan disse fungerer, så har man helt sikkert lagt merke til at dette er en lånetype der sikkerhet ikke er nødvendig. Og for de aller fleste er dette en stor fordel, ettersom man da får et kjapt lån uten de veldig kompliserte søkekriteriene. Derfor er de færreste interesserte i å stille med sikkerhet når man snakker om forbrukslån – men kunne det vært en idé for å få lavere rente?

Forbrukslån med sikkerhet er sjelden vare

Litt av utgangspunktet for den høye renten på forbrukslån er nettopp fordi banken tar høyere risiko siden lånekundene ikke stiller med sikkerhet i form av egenkapital eller pant i eiendom. Derfor kunne det ha vært gunstig for din del å stille med sikkerhet for lånet, men dessverre er ikke dette noe som praktiseres blant norske banker. Akkurat hvorfor har vi ikke noe klart svar på – annet enn at de definitivt ville tjent langt mindre penger dersom kundene skulle ha stilt med sikkerhet for å låne. Dessuten er det kanskje ikke noen god idé å pantsette bolig og bil for å ta opp et lån til forbruk?

Av og til er sikkerhet nødvendig …

Men det gjelder ikke for folk flest, og det er stort sett kun hvis man har betalingsanmerkninger eller inkassosaker at banken vil kreve sikkerhet for å låne deg penger. Dette er dog ikke gunstig i det hele tatt, og sikkerheten er rett og slett nødvendig fordi man har vist seg å være en dårlig betaler tidligere. Som regel dreier det seg da om at man søker om lån til refinansiering, og ikke fordi man ønsker å låne mer penger. Derfor er det altså ikke noe drømmesituasjon at man «får lov til» å stille med sikkerhet, men heller et siste krav fra banken i et forsøk på å hjelpe deg.

Hva kan stilles som sikkerhet?

Som regel må det være en verdifull gjenstand av betydning som banken kan ta pant i. Det desidert mest normale er bolig/eiendom, hytte eller bil. Det som er viktig å tenke på når man pantsetter objekter som dette er at du ikke er den reelle eieren lengre. Slutter du å betale for deg så kan objektet bli lagt ut for tvangssalg, og da selges det gjerne til en langt lavere pris enn markedsprisen. Det å stille ting som sikkerhet innebærer altså en viss risiko, og bør unngås med mindre det er nødvendig.

Uncategorized

Ofte spurte spørsmål om kredittkort

Kredittkort er blitt et foretrukket betalingsmiddel for mange. Spesielt gjelder det handel på nett eller for reiser i utlandet. Det kan være både fordeler og ulemper med kortbruken, og det er viktig å sette seg inn i hvordan man bruker kortet på en fornuftig måte. Vurderer du å skaffe deg et kredittkort eller har et kort allerede, men vil ha mer informasjon? Vi har samlet en del av det folk flest lurer på når det gjelder kortene.

Hva er fordelen med et kredittkort?

Har du et kort trenger du ikke tenke på om du har penger nok til å betale uforutsette ting som dukker opp, eller om du må ut med en stor sum før lønnen er kommet inn. Det kan for eksempel være at vaskemaskinen ryker eller bilen trenger en reparasjon. Samtidig er det fordelaktig å betale på nett og i utlandet med kortet. Det minimerer sjansen for å bli svindlet, på grunn av forsinkelsen som ligger i betalingen av brukt kreditt. Det er også mulig å oppnå en del fordeler med kort. En kan oppnå bonuspoeng, gode rabatter, cashbacks og gratis reise – og avbestillingsforsikring. Hvilke fordeler man får er avhengig av hvilket kredittkort man har. Her er eksempelvis noen fordeler med Re:member sitt kredittkort

Hva er Cashback?

En god del kredittkort gir det de kaller Cashback. Dette fungerer slik at du får en viss prosent Cashback for hvert gang du betaler med kortet. Beløpet trekkes ikke fra som en rabatt ved betaling. Cashback samles opp og kan senere brukes til å få rabatter på en del kjøp, eller man kan få kontanter tilbakeført.

Hvem kan få kredittkort?

I utgangspunktet kan alle som er fylt 18 år søke om å få et kort. Når det er sagt, de forskjellige bankene og kredittkortutstederne setter aldersgrensen selv ut fra de finner forsvarlig. I tillegg til alder er det krav om hvor lenge man har bodd i Norge, og at man har en viss fast inntekt. Disse kravene varierer fra bank til bank. Inntektskravet kan for eksempel variere fra at du har inntekt, og til at du tjener minst kr 250 000 pr år. Variasjonene er normalt ikke så store, og du vil garantert finne gode kredittkort hvor du lett fyller kravene. Det eneste kravet som er felles for alle er at du vil ikke få innvilget søknaden om du har en aktiv betalingsanmerkning (pågående inkassosak).

Er det enkelt å søke om et kredittkort?

Å søke om kortet er enkelt. Du vil finne alle utstedere og banker på nett. Se her for en oversikt over forskjellige tilbydere: billigste kredittkortene. Når du har funnet kortet du vil ha går du til søknadskjemaet (trykk på søk nå). I skjemaet fyller du inn de opplysningene du bli bedt om. Disse er blant annet inntekt, navn og adresse. Søknaden signeres som oftest med Bank ID. Dette er en trygghet både for deg og de du søker kortet hos. Når banken mottar søknaden din vurderer de den og svaret kommer ofte innen få virkedager. Har du fått innvilget søknaden kommer kredittkortet i posten.

Hvorfor er det smart å betale med kredittkort på nett og i utlandet?

Skal du handle på nett er kredittkort det sikreste du bruker som betalingsmiddel. Når du har betalt en vare vil ikke pengene trekkes direkte fra kontoen din. Viser det seg at du er blitt utsatt for en svindel, eller at varen ikke kommer, har du mulighet til å stoppe betalingen. Det samme gjelder for kjøp i utlandet. Ta vare på kvitteringer og gå gjennom bruken av kortet når du kommer hjem. Har banken utført en betaling du har stoppet er banken erstatningsansvarlig overfor deg.

Hvor mye penger er tilgjengelig på et kredittkort?

Det vil variere fra kort til kort hvilken kredittgrense man får. Mange averterer med kredittgrenser opp til kr 100 000, men denne er ikke garantert. Når du søker vil kredittkortutsteder vurdere privatøkonomien din. Utfra hva de finner forsvarlig settes en kredittgrense. Det vil si at du kan få mindre enn hva som er maksimalgrensen. Over tid kan du søke om å få øket denne. Normalt er ikke det problematisk om økonomien din har bedret seg, eller at banken ser at du er en god betaler og bruker kredittkort fornuftig.

Er det gebyrer på kort?

Kredittkort kan ha forskjellige gebyrer. Det kan være fakturagebyr, årsavgift, gebyrer for uttak av kontanter, overtrekksgebyrer, gebyr for overføring av penger fra kort til konto, gebyr for betaling av regninger eller annet. Hvilke gebyrer de forskjellige kortene har vil variere. Sørg for å kjenne til alle disse kostnadene før du søker om et kort. Det eksisterer også gebyrfrie kredittkort, men det er ikke mange av disse. www.gebyrfrittkredittkort.com har laget en oversikt over noen av dem. Santander har også et gebyrfritt kredittkort.

Hvor mye koster det å ha et kredittkort?

Kostnadene ved å bruke et kort er ulike utfra hvilket kort du har. I tillegg til eventuelle gebyrer kan det komme rentekostnader. Det er avhengig av hvordan du velger å betale tilbake benyttet kreditt. Alle kort har en rentefri periode. Denne kan være mellom 40 – 50 dager. Når du mottar fakturaen kan du selv velge hvor mye du betaler utover minimumsbeløpet (beløpet som er på fakturaen fra banken). Betaler du inn all kreditten du har brukt tilkommer det ingen renteutgifter. Betaler du inn kun en del av kreditten du har brukt vil renten begynne å løpe. Over tid vil det bli kostbart. Derfor er det fornuftig å aldri bruke mer kreditt enn hva man vet man kan betale ved forfall eller over kort tid.

Er det forskjell på nominell og effektiv rente?

Når man sjekker forskjellige kredittkort vil du se at det oppgis både en nominell rente og en effektiv rente for benyttet kreditt. Disse to formene for renter er forskjellige. Den nominelle viser hvor mange prosent som beregnes som kostnad du må betale tilbake for lånet eller kreditten. Det er ikke noe krav om at nominell rente skal vise årsrente, og dermed kan banker bruke for eksempel månedsrenter i denne typen eksempler. Den effektive renten skal derimot inkludere alle kostnader ved en benyttet kreditt. Det vil si nominell rente pluss alle gebyrer og eventuelt andre naturlige kostnader. Her skal ikke eventuelle purregebyrer legges til, da du ikke pådrar deg slike kostnader så lenge du foretar tilbakebetalingen slik avtalt. Det er altså den effektive renten som forteller deg om det reelle kostnadene ved kreditten (eller et lån)..

Hva skjer om jeg ikke betaler?

Kommer man i en situasjon hvor man ikke betaler på benyttet kreditt vil banken først sende deg en purring. Blir ikke denne purringen betalt går banken videre med saken. Da sendes den til et inkassobyrå, som får i oppgave å inndrive gjelden. Når du får kravet vil det være en god del ekstra kostnader lagt til, blant annet inkassogebyr. Klarer du da å innfri gjelden får det ingen følger for deg videre. Blir kravet ikke innfridd vil det i løpet av 30 dager ha gått til inkasso. Derfor er det smart å ta kontakt med banken så raskt som mulig om man får betalingsproblemer. Bankene er ofte villige til å være behjelpelig med betalingsløsninger.

Kilder:
www.Kredittkortnorge.net/

Uncategorized

Hvilke typer lån finnes på det norske markedet?

Å låne penger er noe de fleste av oss gjør på et eller annet tidspunkt i løpet av livet – enten målet er å finansiere studier, boligkjøp eller eget forbruk. Gjennom låneavtaler forplikter vi oss til å betale tilbake pengene over tid, med spesifikke vilkår for renter og avdrag. De som ikke overholder gjeldsforpliktelsene sine risikerer alvorlige konsekvenser i form av betalingsanmerkninger – og i ytterste konsekvens vil lånet tvangsinndrives av namsmannen.


Ettersom man forplikter seg til en langvarig avtale, er det ekstra viktig å sette seg nøye inn i de vilkårene som gjelder, og sørge for at man mottar best mulig tilbud. Ved hjelp av god økonomistyring og budsjettering, kan man spare store beløp over tid – i form av lavere renter og hurtig nedbetaling.

Er du usikker på hvilket låneprodukt som passer best? Her finner oversikt over hvilke finansieringsmetoder som tilbys av norske banker, og hva som kjennetegner hvert produkt.

Lån til studier

I Norge er det Lånekassen som står for utbetaling av studielån, der en andel av beløpet kan bevilges som stipend. Med stipend menes det at du slipper å betale tilbake pengene, så fremt du oppfyller visse vilkår (knyttet til karakterer). Til forskjell fra andre typer lån er det umulig å kvitte seg med studiegjelden dersom man går personlig konkurs. Lånet kan kun slettes ved alvorlig sykdom og nedsatt arbeidsevne, full nedbetaling eller låntakers dødsfall.

Med andre ord vil man slippe å betale på ektefellens studentlån, dersom personen skulle avgå med døden. I skrivende stund tilbyr Lånekassen inntil 36 måneders betalingsutsettelse, som man burde være forsiktig med å benytte. Studenter som fullfører utdanningen med godkjente karakterer, vil i tillegg få 40 prosent av stipendandelen slettet etter endt eksamen, gitt at de består. Forøvrig ligger rentene på et norsk studielån betydelig lavere enn andre typer lån, og justeres i henhold til styringsrenten.

Forbrukslån / Lån uten sikkerhet

Denne kategorien omfatter alle lån der bankene ikke krever pantesikkerhet i låntakers personlige eiendeler. Her snakker vi blant annet om forbrukslån og kredittkort, der man inngår en fast nedbetalingsavtale uten at dokumentet tinglyses. Slike kreditter medfører ekstra risiko for banken, og låntaker må derfor belage seg på en høyere effektiv rentesats. Endelige kostnader avgjøres etter en individuell kredittvurdering, der bankene vurderer søkerens privatøkonomi og risiko for mislighold. Se her for mer informasjon om forbrukslån uten sikkerhet: www.forbrukslan.blog/.

Betaler du ned usikrede lån i faste avdrag vil du kunne danne en betalingshistorikk som lar seg spore av fremtidige långivere. De som er flinke til å betale for seg over tid vil kunne motta et bedre rentetilbud.

Til tross for at lånet leveres ‘uten sikkerhet’, plikter man likevel alltid å innfri beløpet som avtalt. Den eneste forskjellen er det at långiver stiller seg bakerst i køen, sammenlignet med andre kreditorer som har sikkerhet i låntakers eiendeler (for eksempel bolig, bil og hytte).

Kontokreditt er en annen type lån uten sikkerhet, men denne løsningen er relativt uvanlig for privatpersoner. Her vil banken opprette en egen konto til låntaker, som fylles opp med et gitt beløp. Løsningen kan sammenlignes med et kredittkort, enda rentenivået ofte er lavere. Kontokreditt er noe man ofte ser hos større aksjeselskaper, som ønsker å bedre kapitaltilgangen når de venter på at utestående fordringer skal betales. Les mer om lån uten sikkerhet på Lånutensikkerhetguide.no

Lån med sikkerhet

Her er det snakk om lån med pantesikkerhet, der banken kan kreve tvangsinnløsning av gjeld ved mislighold. Denne kategorien inneholder blant annet lån til bolig, bil, hytte og båt. Bankene stiller vanligvis krav om at søkeren stiller egenkapital før lånet kan innfris, der boliglån er et godt eksempel. Etter de nylige innstrammingene har alle som søker om lån til bolig måtte hoste opp 15 prosent egenkapital, som er en økning på 5 prosent sammenlignet med tidligere.

Til kjøp av bil, båt, MC og andre motoriserte kjøretøy er det også vanlig at banken krever et sted mellom 30 og 40 prosent egenkapital – avhengig av nedbetalingstid og kjøpesum. Lån med sikkerhet utbetales ikke, med mindre kjøperen kan bevise at kjøpsobjektet er forsikret.

I motsatt ende er slike lån vanligvis billigere, med et rentenivå som ligger langt under det du kan forvente å betale på forbrukslån og kredittkort. Det skyldes at banken påtar seg lavere risiko, gjennom eierskap i gjenstander som er fritt omsettelig på markedet. Noen av disse (slik som boliglån) legger også den norske styringsrenten til grunn når den fastsettes av bankene.

Varefinansierte lån

Med varefinansiering mener vi slike produkter som kjøleskap, TV, elektronikk, møbler og lignende – som handles på kreditt i butikken. Et eksempel på en tilbyder av slik finansiering er L’easy som er en av de største på markedet. Ofte er det snakk om 12 til 36 måneders nedbetaling med faste avdrag og beløp opp til 10 000 kroner. Selgeren vil vanligvis ikke kreve egenkapital fra kjøper, til forskjell fra sikrede lån.

Forøvrig leveres ikke denne typen lån med pantesikkerhet, ettersom kjøpesummen gjør det lite økonomisk å betale et gebyr for tinglysning. Kjøper man et nytt kjøleskap til 5 000 kroner på kreditt, vil et tinglysningsgebyr på 1 500 kroner være urimelig høyt. Tinglysingen foretas av Statens Kartverk og er en offentlig opplysning om at debitor skylder kreditor penger.

Smålån, mikrolån og minilån

Denne typen lån har blitt mer og mer populært de siste årene, og kan sammenlignes med et ‘usikret lån’. Smålån kjennetegnes med lave lånebeløp, kort nedbetalingstid og høye effektive rentenivå – som fort kan overstige 1 000 prosent. Rentesatsene baserer seg på en 12 måneder lang periode, der en forkortet nedbetaling fører til høye effektive renter.

For eksempel: Kutter du nedbetalingstiden i to, vil det i prinsippet føre til en doblet effektiv rente (med forbehold). Lånet nedbetales riktignok raskere, men for deg som låntaker fører det til en høyere effektiv rentesats. Slike lån benyttes ofte av nordmenn som har utestående inkassosaker, og anbefales aldri grunnet de høye kostnadene. Mer om mindre lån finner du her: lanpadagen.net – Smålån på dagen.

Refinansiering

Refinansiering er en prosess der eksisterende lån og gjeldsforpliktelser slettes via et nytt lån. Løsningen er særlig populær innen boliglånsmarkedet, der små forbedringer i rentenivået kan spare låntaker for titusenvis av kroner. Stadig flere nordmenn velger i tillegg å refinansiere annen kortsiktig gjeld slik som forbrukslån, kredittkort og varefinansiering. Det er utallige tilbydere av refinansiering i Norge inkludert Ikano og Real Finans.

Du kan refinansiere både sikre og usikre lån, avhengig av hvilket rentenivå du oppnår på det nye lånet. Målet er å skaffe et nytt lån med lavere rentekostnad, og bedre betingelser for tilbakebetaling. Samtidig blir det mye enklere å holde oversikt over ett lån, sammenlignet med de som har flere separate fordringer. Bankene vil ofte følge opp utbetalingen, og sørge for at pengene faktisk går til nedbetaling av annen gjeld – som avtalt.

Lån mellom privatpersoner

I Norge er det lov for privatpersoner å låne bort penger til andre, enten det er snakk om noen hundrelapper eller større beløp. Slike lån kan også tvangsfullbyrdes, såfremt långiver(kreditor) kan vise til en skriftlig avtale som inneholder nødvendig informasjon om beløp, nedbetalingstid og rentenivå.

Med mindre man låner penger fra nærmeste familie, anbefales det ikke å ta opp et lån i det private markedet – grunnet mangelen på oversikt. Private utlånere kan heller ikke låne ut penger til flere personer over tid, da myndighetene vil kunne skjære gjennom og si at man driver de factor utlånsvirksomhet. På lik linje med lån fra banker og finansinstitusjoner kan man også skrive av 25 prosent av rentene man betaler på gjelden til privatpersoner. Her er det likevel viktig at långiver også betaler skatt av renteoverskuddet, og rapporterer det korrekte beløpet på selvangivelsen.

Uncategorized

Hva er et nødkort?

Hva gjør du hvis du er på ferie, og bankkontoen er tom samtidig som du har mistet eller blitt frastjålet kredittkortet? I så fall kan man plutselig befinne seg i en situasjon der man er i et fremmed land og ikke har penger, noe som kan være skremmende for folk flest. Heldigvis finnes det som regel ordninger som gjør det mulig å komme seg igjennom ferien uansett, og enklest er dette dersom man har et kort fra en stor, internasjonal bank. Da kan man nemlig få tilsendt nødkort eller nødkontanter!

Slik fungerer et nødkort

Et nødkort er rett og slett et kredittkort som fungerer som en erstatning dersom man befinner seg på ferie og har mistet kredittkortet. Som regel kan man skaffe seg et slik på dagen, men det forutsetter at man kan reise til en by der banken din har filialer. Ofte må man reise til nærmeste største by i nærheten av feriestedet for å kunne hente nødkortet. Et slikt nødkort fungerer uten PIN-kode, og det kan kun brukes til å kjøpe varer med i butikk eller for å ta ut penger med i banken. Det skal ikke brukes videre etter ferien, men er altså en viktig redning dersom alt skulle skjære ser på tur.

Alternativet er nødkontanter

Et annet alternativ dersom det er vanskelig å skaffe seg et nødkort, eller det er for langt unna, er å få utbetalt nødkontanter. Akkurat hvordan dette løses avhenger av hvilken bank du har og hvilke muligheter de har i den byen/landet du ferierer i, men som regel vil man alltid klare å finne en løsning der du får «låne» noen kontanter slik at ferien ikke blir spolert bare fordi du mistet eller ble frastjålet kredittkortet. I enkelte banker er både nødkort og nødkontanter gratis, mens andre igjen krever gebyrer for disse tjenestene.

Unngå at det blir nødvendig

Tar du de riktige forhåndsreglene, så vil det aldri være nødvendig med verken nødkort eller nødkontanter. Her gjelder det å aldri la lommeboka eller kredittkortet ligge synlig fremme når man er ute og spiser, og man bør ikke etterlate servitører eller hotellbetjening alene med kredittkortet. Legg det alltid i safen når du ikke bruker det, og bruk heller kontanter når du betaler for deg. Samtidig kan det være greit å ha med seg to ulike kort, som oppbevares uavhengig av hverandre, slik at du alltid har en reserve dersom den ene skulle forsvinne eller bli stjålet.

Uncategorized

Sjekk dine faste utgifter før du tar opp et lån uten sikkerhet

Usikrede lån finnes nærmest rundt hvert eneste gatehjørne om dagen, og det er enklere enn noen gang tidligere å ta opp et slikt lån. Det behøver nødvendigvis ikke være dumt heller, men det forutsetter at du har kontroll på økonomien din. Vet du for eksempel hvor mye du har i faste utgifter, og hvor stort rom du har til å betale ned et ekstra lån? Og hva hvis livssituasjonen din skulle endre seg og påvirke økonomien din – vil du da kunne behandle lånet? Det er faktisk en del faktorer man bør tenke over når man tar opp et lån uten sikkerhet.

Klarer du å betale avdragene?

Det mest sentrale spørsmålet man må stille seg selv når man skal ta opp et usikret lån, er om man klarer å betale avdragene og rentene som følger med et slikt lån. I utgangspunktet skal det være ganske enkelt å finne ut av det, ettersom du underveis i søknaden får slengt ut et ganske tydelig månedsbeløp som ikke kommer til å forandre seg vesentlig fremover. Derfor mener vi at det i utgangspunktet ikke skulle være vanskelig å finne ut om man faktisk behersker denne summen, men så enkelt viser det seg at det ikke alltid er.

Det første du må finne ut er hvor mye du har i faste utgifter. Mer om dette i siste avsnitt. Når du da tar din månedlige inntekt minus disse utgiftene, så vil du enkelt finne ut om du klarer å betale både avdrag og renter i X antall måneder fremover. Er du i tvil, så bør du absolutt ikke ta opp dette lånet!

Så mye koster et lån uten sikkerhet

Men hvor mye koster det egentlig å låne, når man ikke stiller med sikkerhet? Du har kanskje allerede fått med deg at denne typen lån (forbrukslån) koster en del mer enn hva typiske sikrede lån gjør, men vi kan dessverre ikke komme med noe fasitsvar på hvor mye et usikret lån koster. Rett og slett fordi det er svært varierende! Renten kan være så lav som 7-8 prosent, men også over 20 prosent. Dette avhenger blant annet av din egen inntekt og økonomi, men også naturligvis av hvilken bank du velger å søke hos.

Derfor er det viktig å sammenligne priser når man skal søke om et lån uten sikkerhet. Kanskje finner du ut at du kan få et langt billigere lån i en annen bank enn hva du først trodde, og da vil muligens også økonomien din bli mer fleksibel enn hva du hadde trodd.

Hvilke faste utgifter har man vanligvis?

Hvis du ikke er klar over de faste utgiftene dine, så bør du kanskje revurdere lånesøknaden. For det er et tydelig tegn på at du ikke har god nok kontroll på økonomien din. For eksempel vil de fleste ha faste utgifter som husleie, strøm, forsikringer, TV/internett og lignende tjenester, i tillegg til normalt forbruk som mat og lignende. Det enkleste man gjør for å få oversikten over ens faste utgifter, er å sette opp et budsjett.

Budsjett høres kanskje skremmende ut, men det er egentlig ganske enkelt. Alt man behøver å gjøre er å føre opp hvilken utgift man har, og summen på den. Deretter legger man sammen alle utgiftene, som man naturligvis må koble opp mot inntektene. Resultatet får du når du trekker utgiftene fra inntektene, og da sitter du igjen med et tall som enkelt forklarer om du bør ta opp forbrukslånet du sikler etter eller ei.